Album: The Linear Scaffold

Tequila Sunrise

når parasollen åpner seg I sjelelsk
glimrer det langs spilene
og verden blir kjønn

du er vanntårnet på på bordet

jeg danser på kanten av glasset
og lengter mot regn og frodige skoger
glir med et rykk og finner ut mellom isbitene
at lykken er en utpult bigamist
monogam med lidenskapen som eneste elskerinne

du kommer fra solavlede dyner
og er fuktig med leppene nede
søvn med sirupssøte mothaker

jeg drar meg opp på cocktailpinnen
huler ut en isbit med tungen
smeltevann på dukensolnedgangen rødmer når pinnen bikker

med sugerøret I munnen
setter jeg tennene I cisternen
tømmer den for vannkyss

VI går ut av baren sammen
og farer videre

kanelstrødde boulevarder

kremfylte slott